HVORDAN JOBBER EN NEVROCOACH?
Som nevrocoach jobber jeg med å skape bevisstgjøring om hvilke indre sabotører som stopper deg fra å nå dine mål, enten det dreier seg om å endre karriere, oppnå bedre relasjoner eller holde et foredrag. Gjennom mental trening erstattes disse med bedre måter å føle, tenke og handle på. Jeg bruker effektive verktøy basert på NLP, nevrosemantikk og kognitiv psykologi som støtter hjernen i å få til endring.
Hjernen er utrolig plastisk (det er din også!), som betyr at hjernens nervebaner kan endres. Når du trener på nye måter å tenke på igjen og igjen, er det som å gå opp en ny sti i skogen. Du må gå opp den nye stien mange ganger for at den skal bli enkel å gå, det er derfor det kalles mental trening. Kanskje vil ikke alle gamle mønstre forsvinne helt, men gamle stier (nervebaner i hjernen) vil gradvis gro til når de ikke lenger blir brukt. Den gode nyheten er at dette har du mulighet til å påvirke selv ved å trene! ​Det er altså du som gjør endringsarbeidet når vi jobber sammen i en prosess.
​
Slik jobber vi:
-
Kartlegging – hvor du står i dag og hva du ønsker å oppnå
-
Avdekking av indre sabotører som hindrer – eller kan hindre – deg i å nå målene dine
-
Endringsarbeid gjennom mental trening. Vi jobber målrettet for å skape nye, støttende mønstre som gjør det lettere å møte og håndtere utfordringer.
​​​
Mitt ansvar som coach:
-
utfordre deg der det trengs – uten å dømme
-
gi deg verktøy/teknikker tilpasset din situasjon
-
sørge for at vi alltid jobber systematisk og målrettet mot dine mål
-
heie på deg hele veien!​
​​
Ditt ansvar som coachee:
-
våge å være åpen og ærlig med deg selv
-
trene mellom samtalene sånn at du får best mulig utbytte
-
si fra hvis det er noe som ikke fungerer i samtalene
CASE-BESKRIVELSE
​​De fleste drar med seg noen uhensiktsmessige måter å tenke og handle på inn i voksen alder, og disse kan bli til hinder for det vi ønsker å oppnå. På veien mot dine mål kan du derfor oppleve å måtte ta et oppgjør med noen av disse indre sabotørene:
En av mine kunder hadde siden hun var barn båret på en leveregel: «Jeg har ikke lov til å si nei.» Hun hadde lært at det var egoistisk å sette egne behov først. Denne sannheten utviklet seg til en tydelig ubalanse: hun tok overansvar for andre og underansvar for seg selv.
Overansvaret viste seg i at hun automatisk sa ja til ekstra oppgaver, særlig når andre virket stresset. Hun trodde de ikke ville tåle et nei. Underansvaret kom frem i at hun overså egne behov fullstendig og lot andre situasjoner og forventninger styre hva hun «burde» gjøre. Bare tanken på å sette en grense vekket frykt for å skuffe og for ikke å bli likt.
Med tiden ble egenverdien knyttet til alt hun gjorde for andre. Det skapte en ubalansert selvfølelse og en form for perfeksjonisme der hun hele tiden måtte være den som stilte opp, tok mest ansvar og «reddet dagen» – som om hennes verdi lå i å overprestere.
I coachingprosessen begynte hun å se hvor denne leveregelen kom fra, og hvordan den påvirket valgene hennes. Hun øvde på å sette sunne grenser og ta tilbake ansvaret for egne behov, samtidig som hun slapp taket i ansvaret for hvordan andre måtte reagere. Gradvis oppdaget hun noe viktig: relasjonene rundt henne tålte at hun tok plass. De raste ikke sammen når hun sa nei. Med det kom mer energi, mer trygghet i egne valg og et større handlingsrom. Og for første gang på lenge begynte hun å tillate seg å leve etter det hun virkelig ønsket – ikke bare etter hva hun trodde andre forventet.​